Fakta om hamster

Bitt
Hvis hamsteren biter så er den usikker eller redd. Du må ikke tenke at den hater deg eller noe sånt, du må ikke bli redd. Den biter for å beskytte seg mot farlige ting. Du kan gjerne gi den noe godt. Eksempel eple for det ELSKER de.


Gnaging på gitteret
Hvis hamsteren din gnager på gitteret så kan dette være årsaken:
Kjedsomhet
Klør i tannkjøttet
Vil ut


Det er mangen som syntes det er veldig irriterende og det er folk som kansje er i et annet rom og ikke bryr seg. Hvis ikke de bryr seg så kan det få konsekvenser mot hamsteret, det kan få tennene opp i hjernen og da kan de dø.
Det du kan gjøre er å kjøpe en saltsten som de kan gnage på i buret, men hvis de kjeder seg så kommer de til å gjøre det likavel. Da er det lurt å ha en ball som de kan løpe fritt i på gulvet. Eller du kan kjøpe en innhegning som hamsteret kan løpe fritt i.


Graviditet


Hvis du vil at hamstrene dine skal parre seg så må hunnen ha løpetid, det betyr at hun er klar til å parre seg og virkelig har lyst. For å se om hun har løpetid er når halen står rett opp og de går i parrestilling.
Hvis du tar de sammen og du tror hun har løpetid så må du likavel følge med for det er ikke alltid hunnen vil parre seg. Du ser at hun ikke vil parre seg når hun er sammen med hannen så reiser hun seg på to bein og det betyr at det bare kommer til å ende med slossing.
Når hamstre går gravid så må de få mest mulig fred for de må ha ro når de går gravid. Hvis de ikke får være i fred så kommer det bare til å ende opp med at moren spiser ungene når de blir født. Hun spiser ungene for å være trygg og beskytte seg selv. De kan få opp til 14-16 unger.


Unger


I begynnelsen etter ungene har blitt født så har de ikke noe hår, øynene er lukket, ørene sitter tett inntil og værhårene har ikke kommet ut, og de kan ikke gjøre noe ting. Når de er noen uker gammel så kan de gjøre mye mer. Da kan de gå rundt i buret, øynene har åpnet og de har pels, du kan og se hvilket kjønn det er. Når de blir 1 mnd gammel kan du kvitte deg med dem.
Hvis du ikke kvitter deg med dem når de blir såpass gammel så vil de bare ende opp med slossing,drept og spist.


Hamstre sammen


Hvis du skal ha to hamstre sammen så må du ha de fra de er små babyer og la de bo sammen hele livet men det går ikke så bra med gullhamster og i hvertfall ikke med syrisk . Hvis du lar hamstrene være fra hverandre noen dager så vil de miste luktene og glemme de, hvis du setter de tilbake noen dager senere så vil de ikke huske hverandre. Hvis du ikke orker alt styret så anbefaler jeg robowski for de liker best å være i lag med andre(robowski)


Forskjell på gutter og jenter


Forkjell på guttene og jentene er at guttene har en stor pung altså testikler bak med rumpen og det har ikke jentene. Guttene er og mer rolig en jentene.


Sykdommer


Hamstere blir ikke så lett syke, men de kan få forskjølelse, så du må ikke bade den eller la de være i trekk.

Allergi:
Rammer: Alle hamstere.

Symptomer: Varierer blant nysing, hvesing, hudirritasjon, kløe, flassing, rennende øyne og pelstap.


Årsaker: Allergi mot sponet er det vanligste, maten eller noe i miljøet.


Behandling: Kontakt veterinær først for å utelukke andre ting som forkjølelse eller parasitter. Får dyret en akutt allergisk reaksjon, og / eller den har problemer med å puste, må du til dyrlegen med en gang. Hvis nesen og/eller øyene er rammet, må disse holdes rene. Fysiologisk saltvann, fåes på apoteket, hjelper mot tett nese og kan også brukes til å rense øynene. Te laget av kamille er også fint å rense øyene med, da kamille har en beroligende effekt på irritasjon.
Allergi kan være vanskelig å finne ut av. Det krever en del jobbing fordi du må kutte ut en og en ting fra hamsterens bur. Kan sponet være problemet, bytter du til å ha bare papir i bunnen. Hjelper ikke det på symptomene, gir du hamsteren kun kjeks til hund i noen dager for å se om det er noe i fôret den ikke tåler. Hvis det heller ikke hjelper, kan du prøve å flytte buret til et annet rom. Det kan hjelpe hvis det er noe i miljøet. Ha under hele denne prosessen løpende kontakt med veterinæren.


Forebygging: Bruk ikke spon av sedertre, eller helst ikke bartrær, da dette er den vanligste allergien hos hamstere. Bortsett fra det er det ikke så mye du kan gjøre for å forhindre allergier.


Aspergillis sopp:Rammer: Alle hamstere.
Symptomer: Slapphet, pustevansker, kløende og irritert hud, kronisk diaré.


Årsaker: Aspergillis sopp utvikler seg i det området i buret som hamsteren bruker til å tisse, eller på råtnende grønnsaker. Kan sees som først hvite, så svarte flekker i tissehjørnet eller på råtten mat. Soppen frigir luftbårne sporer som angriper hamsteren, og også andre hamstere i huset. Hamstere med urinveis- eller nyresykdom er ekstra utsatt for denne soppen. Veldig smittsom.


Behandling: Kontakt veterinær snarest. Alle hamstere i huset trenger behandling fortest mulig, for ubehandlet kan denne soppen være dødelig.


Forebygging: God hygiene er alfa og omega. Sett inn en hamsterdo i hjørnet hamsteren har valgt å tisse i. Den letter rengjøringen, da du kan vaske den og skifte ut sanden annenhver dag og så er buret fritt for urin. Fjern fersk mat som ikke er spist senest dagen etter at maten er gitt.


Brudd:
Rammer: Alle hamstere.


Symptomer: Hamsteren halter ved brudd i et eller flere bein. Ved brudd i halen vil denne ha en unormal vinkel.


Årsaker: Brudd kan ha mange årsaker. De kan sette fast potene i noe, lande forkjært når de hopper eller ramler ned fra store høyder.


Behandling: Ved et vanlig, ukomplisert brudd er det ikke så mye du kan gjøre for å reparere skaden. Det vil reparere seg selv i løpet av et par uker, som regel uten varige mén. Hamsteren må holde seg i ro mens bruddet heles, så mosjonsmuligheter må holdes på et minimum. Fjern løpehjul og tunneler, og, hvis mulig, plasser hamsteren i et bur uten gitter (helplast eller akvarium) Forsøk ikke å spjelke bruddet. Det vil bare gjøre vondt verre. Pass bare på at det skadde dyret får i seg mat og drikke. Ved åpent brudd, det minste tegn til betennelse eller infeksjon må du oppsøke veterinær.


Forebygging: Bruk trygg, hamstervennlig innredning i buret, og pass godt på dyrene når du har dem løse.
Brukne tenner:Rammer: Alle hamstere.
Symptomer: En brukket tann.

Årsaker: Feilernæring, spesielt mangel på kalsium, eller ulykke.

Behandling: Kontakt veterinær for å få kalsiumtilskudd, som gis en periode. Samtidig må du være nøyere med at kosten er velbalansert og variert. Når en tann knekker, er det lett for tannen ovenfor eller nedenfor å bli for lang, og du må da klippe den.

Forebygging: Gi balansert og variert mat.

Byller:Rammer: Alle hamstere.
Symptomer: Klump under huden.

Årsaker: Sår i huden kan bli infiserte, og da danner det seg puss. Hvis såret leges før infeksjonen er kurert, vil pusset bli liggende under huden som byll.

Behandling: Hvis du oppdager sår på hamsteren din, må du rense godt med klorhexidin to ganger om dagen i opp mot en uke. Såret må holdes fuktig og åpent for at eventuell puss kan renne ut. Oppdager du ikke såret før det er for sent, og du kun finner en klump under huden, må du kontakte veterinær. Byllen må tømmes og hamsteren må få antibiotika.

Forebygging: For å unngå bittsår må du være forsiktig med hvilke hamstere du putter sammen. Vær nøye med å ikke ha gjenstander i buret som hamsteren kan stikke eller skrape seg på.

Diabetes (sykkersyke):Rammes: Oftest Campbell’s dverghamstere, men kan ramme alle hamstere.
Symptomer: Økt drikking, oftere tissing, generelt dårlig allmenntilstand, skjelvinger, lav kroppstemperatur, og, i verste fall, koma

Årsaker: Diabetes er en alvorlig sykdom, som ubehandlet er dødelig. Kroppen lager lite eller ingen insulin, som kroppen er avhengig av for å bryte ned sukker. Ved for mye sukker i blodet, vil hamsteren først gå i koma og så dø.

Behandling: Oppsøk veterinær ved den minste mistanke om diabetes. Hvis dyrlegen anbefaler en sukkerfri diett, er det ganske lett å få til. Gi hamsteren en fôrblanding av god kvalitet, og gi den friske grønnsaker som brokkoli, blomkål, turnips, kokt potet og gulrøtter hver dag. Kokt egg kan du gi innimellom. Ikke gi hamsteren frukt, pga fruktsukker, og hold deg langt unna ferdige hamstergodterier og gnagerstenger, da disse ofte inneholder både frukt, honning og andre sukkerholdige ingredienser.

Forebygging: Det er dessverre ikke så mye du kan gjøre for å forhindre diabetes, men sørg for at hamsteren ikke blir sykelig overvektig.

Diaré:
Rammer: Alle hamstere.

Symptomer: Løs avføring, med møkkete og fuktig bakende. Vil ikke spise.

Årsaker: Diaré kan forårsakes av feil mat, noen ganger i kombinasjon med trekk og fuktighet. Den vanligste årsaken til diaré er for mye mat med mye væske, som for eksempel frukt og grønt. Andre årsaker kan være råtten eller muggen mat, eller skittent vann.

Behandling: Ved lettere diaré kan du i første omgang behandle dyret hjemme. Hvis du har en dverghamster med romkamerater, må du flytte det syke dyret til et eget bur. Følg med på om noen av de andre dyrene blir syke. Kutt ut all mat med fuktighet og gi hamsteren bare tørr hamsterblanding av god kvalitet. Sørg for at den alltid har tilgang til friskt vann, og pass på at den drikker. Den største faren med diaré er uttørking. I de fleste tilfeller skal denne behandlingen gjøre avføringen normal etter 1-2 dager, men det er best å vente en uke eller to før du forsiktig begynner å gi frukt og grønt igjen.

Hvis hamsteren, etter behandling, ikke er nærmest helt frisk etter to dager, hamsteren viser flere symptomer enn diaré eller dyrets tilstand forverres må du kontakte veterinær snarest.

Forebygging: Ikke for mye gi frukt og grønt, og vær nøye med å fjerne restene slik at de ikke råtner. Pass på at vannet er friskt, og rengjør buret regelmessig.

<> 

Betennelse i duftkjertelen: Rammer: Vinterhvit og Campbell’s dverghamstere. Symptomer: Hvis du titter på magen til en russisk dverghamsterhann, ser du et lite område uten pels. Der finner du en liten vortelignende tapp med en liten dump midt i. Det er duftkjertelen. Normalt kan denne tappen være litt seig, og området rundt kan ha tørket sekret i pelsen. Hamsteren kan ha problemer hvis seigheten går utover tappen, hvis området er rødt og / eller hovent. Årsaker: En bakterieinfeksjon kan ha satt seg i kjertelen, eller den kan være blokkert. Behandling: Må behandles hos veterinær. Forebygging: Bortsett fra å sørge for god hygiene, er det ikke så mye du kan gjøre for å forhindre dette.

Dvale:Rammer: Syriske gullhamstere.
Symptomer: Dyp søvn, som ved første øyekast kan se ut som om hamsteren er død. Ved nærmere ettersyn kan du se at værhårene fortsatt beveger seg.


Årsaker: Plutselig temperaturfall utløser nedsatt puls og pustefrekvensen, og hamsteren går i dvale. Selv et jevnt temperaturfall kan utløse dvale, hvis temperaturen kommer under 10 ºC.


Behandling: Ved plutselig temperaturfall får ikke hamsteren tid til å forberede kroppen på dvale, og den kan da dø av væske- og matmangel. Det er derfor viktig å vekke hamsteren fra dvalen. Flytt hamsteren til et varmere rom og la den våkne i eget tempo. Når den begynner å livne til, vil den skjelve litt og bli gradvis mer aktiv. Etter en ½-1 time vil den være i normal form igjen. Gi den masse mat og vann, og la den være i fred en stund.


Forebygging: Sørg for buret står i et rom uten store temperatursvigninger. Gi hamsteren nok redemateriale.

Forstoppelse: Rammer: Alle hamstere. Symptomer: Manglende eller redusert avføring, få små og harde lorter, hamsteren går bøyd, mindre appetitt, fukt rundt anus. Årsaker: Forstoppelse kommer som regel av vannmangel, blokkering i magen eller for mye tørrmat. Behandling: Sørg for at vann er tilgjengelig, og gi hamsteren litt frukt og grønnsaker. Hvis ikke forstoppelsen har gitt seg til neste dag, bør du kontakte veterinæren. Forebygging: Gi hamsteren en balansert diett. Forkjølelse:Rammer: Alle hamstere. Symptomer: En mild forkjølelse gir nysing og fuktig nese. I alvorlige tilfeller kan hamsteren ha rennende øyne, vekttap, spise- og drikkevegring, pusteproblemer og apati / likegyldighet. Årsaker: Hvis hamsteren har vært utsatt for trekk, eller har blitt våt, kan den bli forkjølet. Den kan faktisk også bli smittet av forkjølelse og influensa av mennesker eller andre dyr. Behandling: Hvis hamsteren bare har en lett forkjølelse, skal den med riktig behandling bli nærmest frisk etter 2-3 dager. Sett buret i et trekkfritt, godt oppvarmet rom (22-25 °C). Hvis hamsteren ser ut til å fryse, kan du øke temperaturen noe, og gjerne sette en lampe til å lyse ned i et av hjørnene. Dette vil varme og samtidig har dyret mulighet til å flytte seg vekk fra varmen. Sørg for at det syke dyret blir utsatt for minst mulig stress. Hvis dyret ikke blir bedre i løpet av noen dager, eller hvis tilstanden forverrer seg, må du oppsøke veterinær så fort som mulig. Hamsteren kan utvikle lungebetennelse eller bronkitt, og vil da trenge medisinsk behandling. Hvis dyret har en eller flere av symptomene på alvorlig forkjølelse (se Symptomer), må du til dyrlegen snarest. Forebygging: Pass på at buret aldri er utsatt for trekk, at temperaturen ikke er for høy eller for lav, samt at bunnmaterialet skiftes regelmessig og holdes tørt. Ikke bad hamsteren. Er noen i familien forkjølet eller har influensa, må vedkommende holde seg mest mulig unna hamsteren. Heteslag: Rammer: Alle hamstere. Symptomer: Hamsteren ligger flat, er halt og skjelver når du tar på den. Årsaker: For høy temperatur i rommet der buret står, kan gjøre at kroppen blir overopphetet. Behandling: Flytt buret til et kjøligere sted, slik at hamsteren kan få ned kroppstemperaturen. Hvis den, etter noen minutter, ikke viser tegn til bedring, kan du dusje den forsiktig med litt kaldt (ikke iskaldt) vann. Hvis dette ikke hjelper inne noen minutter, må du kontakte veterinær umiddelbart. Etter et heteslag kan hamsteren være dehydrert (uttørket). Bruk en engangssprøyte (uten nål) og gi hamsteren vann med litt sukker i rett i munnen. Forebygging: Plassering av buret må være slik at det ikke blir utsatt for direkte sol. Sett aldri igjen hamsteren i bilen på varme dager. Hofteflekker:Rammer: Syriske gullhamstere, synligere hos hanner enn hunner. Symptomer: En føflekklignende flekk på hver hofte. Årsaker: Flekkene er hamsterens duftkjertler, og er da egentlig ingen sykdom. Mange hamstereiere har allikevel vært bekymret for disse flekkene, så derfor tar jeg det med. Behandling: Ingen behandling nødvendig. La flekkene være i fred. Forebygging: Ingen er nødvendig. Hårsekkmidd: Rammer: Alle hamstere Symptomer: Kløe, flass, skjellete hud og hårtap. Årsaker: Hårsekkmidd kommer av to typer midd som finnes naturlig hos de aller fleste friske hamstere. Hamstere som får synlige problemer på grunn av disse middartene, har av en eller annen grunn nedsatt immunforsvar, enten midlertidig eller permanent. Det kan være en medfødt svakhet, eller stress, sykdom eller andre situasjoner som setter ned immunforsvarets evner til å forsvare kroppen. Selv etter en suksessfull behandling, kan altså denne midden igjen gjøre seg gjeldende hvis forholdene ligger til rette. Behandling: Kontakt en dyrlege med god erfaring med hamstere hvis du mistenker hårsekkmidd. Denne typen parasitter kan være vanskelige å diagnostisere fordi det må tas prøver av hele hårsekken. Dessverre har ikke alle dyrleger erfaring med å undersøke slike prøver, i tillegg til at mange ikke har behandlingen som kreves. Hamsteren vil trenge en sprøyte i nakken, og den må gjentas etter 14 dager. Ved enkelte tilfeller må behandlingen gjentas en tredje gang. Forebygging: Vær nøye med at hamsteren kommer fra en oppdretter eller dyrebutikk med god hygiene, og vask selv regelmessig bur og innredning. Gi bare mat og høy av god kvalitet, og oppbevar det på en ordentlig måte (mørkt og ikke for varmt). Pass på ekstra i perioder hvor hamsteren kan få nedsatt immunforsvar. Hvis du har en hamster med kronisk nedsatt immunforsvar, så ta gjerne kontakt, da vi prøver å finne mulige forebyggende behandlinger med naturpreparater. Kreft: Rammer: Oftest eldre hamstere, og er vanligere hos hunner enn hanner. Symptomer: Hard klump på et unormalt sted. Kan være vanskelig å skille fra en byll. Årsaker: Man vet ikke hvorfor svulster oppstår. Behandling: Ved oppdagelse av enhver form for unormale klumper, må veterinær oppsøkes snarest. Indre svulster kan være vanskelig å behandle, mens ytre svulster kan skjæres bort, ofte med vellykket resultat. Det er allikevel viktig å være klar over at en operasjon på et så lite dyr medfører stor risiko, grunnet lite feilmargin på narkosedosen. Det er ikke alle veterinærer som vil ta den sjansen, så det kan godt hende du må til en spesialist. Forebygging: På grunn av at man ikke vet hvorfor kreftsvulster oppstår, er det vanskelig å si noe bestemt om hva som kan forhindre det. Men god, variert mat og et spennende bur gir en lykkelig hamster, og det kan aldri skade. <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <> <><><><><><><><> <> <><><><><><> <><> <><><><><><><><><> <> Midd / skabb: Rammer: Alle hamstere Symptomer: Ekstrem kløe, flass, sår, skorper, eksem og / eller hårtap. Ved nøye ettersyn kan du se små svarte prikker som beveger seg i pelsen. Årsaker: Midd er en parasitt trives på varme plasser og kan komme inn i buret via for eksempel høyet eller maten. Midd er veldig smittsomt. Skabb er et hudproblem forårsaket av midden. Behandling: Kontakt dyrlegen og få et middel mot parasitter. Følg bruksanvisningen nøye. Hamsteren må holdes langt unna alle andre dyr, grunnet høy smittefare. Hele buret og all innredning må vaskes grundig med desinfisering spesielt til smådyr. Forebygging: Vær nøye med at hamsteren kommer fra en oppdretter eller dyrebutikk med god hygiene, og vask selv regelmessig bur og innredning. Gi bare mat og bunnmateriale av god kvalitet, og oppbevar det på en ordentlig måte (mørkt og ikke for varmt). Overgrodde negler: Rammer: Alle hamstere. Symptomer: Klor i huden, neglene gror innover. Årsaker: Hamsteren får ikke slitt ned neglene fort nok. Behandling: Kle en boks med fint sandpapir og la hamsteren løpe rundt i boksen noen minutter hver kveld. Dette vil file ned neglene. Ikke putt sandpapir i buret. Hvis neglene har blitt veldig lange, blir du nødt til å file eller klippe dem ned. Det kan veterinæren gjøre for deg, eller du kan gjøre det selv. En annen person må holde hamsteren mens du filer eller klipper. Hvis du er usikker på hvordan du skal gjøre det, er filing det tryggeste. Bruk en vanlig neglefil. Hvis du skal klippe, må du være forsiktig så du ikke klipper for langt ned. Det ligger nerver og blodkar et godt stykke ut i neglen hos små gnagere. Forebygging: Sørg for å ha ting i buret som hamsteren kan slipe neglene på. En keramikktallerken med litt sand i eller en stein er to muligheter.   Overgrodde tenner: Rammer: Alle hamstere. Symptomer: Spisevegring, vekttap og problemer med å lukke munnen ordentlig. Årsaker: Hamstere har, som alle gnagere, tenner som vokser hele livet. Disse slites normalt når dyret gnager. Hvis hamsteren er født med skjev tannstilling, har fått et slag i munnen eller mangler tilfredsstillende gnagemuligheter, vil denne prosessen forstyrres. Behandling: Hvis tennene blir altfor lange, vil hamsteren til slutt få så store problemer med å spise at den vil sulte i hjel. Tennene må derfor klippes ned. Dette bør første gangen gjøres hos en veterinær, som kan vise deg hvordan det gjøres slik at du kan gjøre det selv neste gang. Forebygging: Sørg for at hamsteren alltid har masse å gnage på i buret sitt (se Innredning).   Overvekt: Rammer: Alle hamstere Symptomer: En rund og ”bollete” kroppsform, problemer med parring og dårlig blodsirkulasjon. Årsaker: For mye fett og/eller proteiner i dietten, for eksempel solsikkefrø og nøtter, kombinert med for lite fysisk aktivitet. Behandling: Fjern solsikkefrø, nøtter og proteinrik mat (se Matlisten) fra kosten, og sørg for nok mosjon. Forebygging: Ikke gi for mye fettholdig eller proteinrik mat, samt pass på at alle dyrene har gode mosjonsmuligheter.   Papova virus: Rammer: Syriske gullhamstere. Symptomer: Starter med kornete klumper like under huden bak i nakken. Så oppstår vortelignende klumper i ansiktet, halsen og hodet. Virus spres inne i kroppen og forårsaker indre blødninger, som gjør hamsteren døsig og likegyldig. Årsaker: Dette er en virussykdom, som heldigvis er ganske sjelden. Dessverre har det i det siste vært utbrudd i England og Sverige. Viruset forårsaker svulster og nyreinfeksjoner, og spres via urin. Det er også mulig at viruset spres ved håndtering av smittede dyr uten å vaske hendene etterpå. Etter smitte vises ikke symptomene før etter 5-30 uker. Sykdommen har stor dødelighet. Behandling: Finnes ingen effektiv behandling. Kontakt allikevel veterinær ved mistanke om smitte, for å få råd om hvordan du kan hindre videre smitte. På grunn av den store smittefaren, må syke dyr isoleres, og du må være særdeles nøye med hygienen, både i buret og hos deg selv. Forebygging: Gode hygienerutiner kan hindre videre smitte, men på grunn av den lange inkubasjonstiden er dette en vanskelig sykdom å forhindre når den først dukker opp.   Pelstap: Rammer: Alle hamstere. Symptomer: Nakne flekker eller områder med tynnere pels. Årsaker: Det er mange mulige årsaker til pelstap. Hudinfeksjoner, allergi, midd og feilernæring er de vanligste, i tillegg til naturlig røyting eller høy alder. Behandling: Du må først fastslå om årsaken er medisinsk eller naturlig, gjerne i samarbeid med veterinær. Er problemet medisinsk, må det behandles etter diagnose. Hvis pelstapet er grunnet alder eller røyting, kan du blande en gjærtablett (fås på apoteket) i maten annenhver dag. Vitaminer til gnagere kan også hjelpe. Forebygging: God hygiene og velbalansert mat.   Rektal prolaps: Rammer: Alle hamstere. Symptomer: Tarmen er presset ut av anus. Årsaker: Diaré eller forstoppelse er oftest årsaken til at tarmene gir etter og blir presset ut gjennom endetarmsåpningen. Behandling: Hvis det ikke er for mye skade på tarmen, kan en veterinær få den på plass igjen. Forebygging: Ikke annet enn å forhindre tarmsykdommer ved balansert og variert kost.   Ringorm (hudsopp): Rammer: Alle hamstere. Symptomer: Runde, nakne flekker i huden med lett rød kant, eventuelt skorper. Kløe. Årsaker: Ringorm er en soppinfeksjon, og får du den først i hus kan den være vanskelig å bli kvitt. Den er veldig smittsom, og kan smitte både andre dyr og mennesker. Behandling: Isolér smittede dyr og bruk helst hansker når du håndterer disse. Har du ikke hansker må du i allefall vaske hendene GODT med varmt vann og en desinfiserende såpe, for eksempel Zalo. Kontakt en veterinær og fortell om symptomene du ser. Behandling består som oftest av en soppkrem. Canesten er vanlig å bruke og fåes kjøpt på apoteket. Vask og desinfisèr buret flere ganger, spesielt godt når dyret er ferdig behandlet. Husk hansker her også. Forebygging: Det er veldig vanskelig å forebygge mot ringorm, pga den store smittefaren. Har du andre dyr i huset, som hund eller katt, kan disse smittes ute og dra sykdommen med seg hjem. Vær nøye med hygienen når det gjelder alle dyrene dine, men vær klar over at ringorm ikke nødvendigvis har noe med hygiene å gjøre.   Sammenklistrede kinnposer: Rammer: Alle hamstere. Symptomer: Hamsteren virker ute av stand til å tømme en eller begge kinnposene. Du kan ofte kjenne en klump, og hamsteren vil få vondt når du klemmer. Årsaker: Hamstere bærer alt mulig i kinnposene, både mat og bomateriale. Seig mat, som rosiner, sjokolade og lignende, samt hamstervatt er vanlige årsaker til at kinnposene klistrer seg sammen. Skarpe frø eller andre spisse gjenstander kan også skade kinnposene. Behandling: Du og hamsteren må til veterinæren, som kan vrenge kinnposene og rense dem for det som har satt seg fast. Eventuelle skader på posene må antibiotikabehandles. Forebygging: Unngå seig mat, og bruk toalettpapir isteden for hamstervatt.   Sjokk: Rammer: Alle hamstere. Symptomer: Halt, fortumlet, hurtig puls, kjennes kaldere ut enn normalt. Årsaker: Sjokk kan oppstå etter et fall eller en skade, eller det kan oppstå uten at vi kan finne en forklaring. Behandling: Gni hamsteren forsiktig for å stimulere blodsirkulasjonen, og plasser den på et varmt, mørkt og rolig sted. Hvis hamsteren ikke viser tegn til bedring i løpet av noen minutter, bør du kontakte veterinær. Eventuelle skader må selvfølgelig behandles på riktig måte. Forebygging: Du kan ikke gjøre annet enn å gjøre hamsterens bevegelsesområder sikrest mulig, og passe godt på den når den er ute av buret, men det er vanskelig å forhindre alt.   Slag: Rammer: Alle hamstere. Symptomer: Plutselig lammelse eller svakhet på en side av kroppen. Ubalanse. Årsaker: En blodpropp eller blødning i hjernen. Slag rammer oftest eldre hamstere, men yngre dyr kan rammes hvis de har andre helseproblemer. Behandling: Dessverre vil en del hamstere som har fått slag dø. Kanskje ikke første gangen, men har de først hatt ett slag, en sjansen for å få et til mye større. En del blir friske og lever videre med små eller ingen funksjonshemminger. Hvis hamsteren overlever slaget, er det beste du kan gjøre for den å holde den varm og trygg. Hjelp den, om nødvendig, med å få i seg mat og drikke til den er sterk nok til å klare det selv. Kontakt dyrlegen hvis du er usikker. Forebygging: Det er ingenting du kan gjøre for å forhindre slag.   Tap av kroppsdel: Rammer: Alle hamstere. Symptomer: Manglende kroppsdel. Årsaker: En ulykke eller en medfødt mangel. Behandling: Er skaden medfødt, vil hamsteren vokse opp og tilpasse seg sine mangler. Den vil få et fint hamsterliv, men bør ikke avles med. Skjer en amputasjon som følge av ulykke, må veterinær kontaktes umiddelbart. Dyret vil tilpasse seg strålende til livet uten den manglende kroppsdelen. Forebygging: Gjør omgivelsene sikrest mulig for å minske sjansen for uhell.   Urinveis- eller nyresykdom: Rammer: Alle hamstere. Symptomer: Overdreven drikking, overdreven tissing, blod i urinen, piping når dyret tisser og likegyldighet. Ved alvorlig nyresykdom eller nyresvikt vil hamsteren også gå kraftig ned i vekt, og nekte å spise og drikke. Årsaker: Lavkvalitetsfôr eller mat med mye fett øker sjansen for urinveisinfeksjon. Behandling: En hamster med urinveis- eller nyreinfeksjon trenger antibiotika. Kontakt derfor veterinær. Hold dyret varmt, og sørg for at det får i seg nok vann. Rengjør buret oftere, da disse infeksjonene øker sjansene for andre typer infeksjoner. I sjeldne tilfeller kan hamsteren få alvorlig nyresykdom eller nyresvikt, og det er dessverre ofte dødelig. Kontakt allikevel veterinær for råd. Forebygging: Kan ikke forebygges, men sjansen er mindre hvis hamsteren får riktig sammensatt mat.   Vaginal blødning: Rammer: Alle hamsterhunner. Symptomer: Blødninger fra kjønnsåpningen i større eller mindre grad. Eventuelt slapphet og generelle tegn på infeksjon. Årsaker: Blødninger kan ha ulike årsaker. Mindre blødninger hos en gravid hamster vil sannsynligvis enten bare være et tegn på at hun er gravid, eller at fødselen er i gang. Småblødninger kan også oppstå helt uten åpenbar grunn, spesielt hos dverghamstere, og er som regel ufarlige. Større og/eller langvare blødning, eller blødninger hos en syrisk gullhamster, kan tyde på livmorbetennelse. Behandling: Mindre blødninger hos dverghamstere vil som regel gå over av seg selv, da de ofte er direkte bundet til graviditet og fødsel. Større og langvarige blødninger, eller hvis blødningene kommer fra en syrisk gullhamster, bør undersøkes av en veterinær. En antibiotikakur kan være nødvendig. Forebygging: Det er ikke noe du kan gjøre for å forhindre dette.   Vaginal utflod: Rammer: Alle hamsterhunner. Symptomer: Utflod fra kjønnsåpningen, hvit/gul i fargen, med en sterk, moskusaktig lukt. Årsaker: Utflod av denne typen kommer som regel dagen etter at en hunn har hatt løpetid.. Behandling: Da dette er en del av en hunns naturlige syklus, er dette ikke noe som trengs eller skal behandles. Forebygging: Skal ikke forebygges, da dette er helt naturlig.   "Wet tail": Rammer: Syriske gullhamstere. Symptomer: Kraftig diaré, våt og/eller sølete ende, gjerne til over halen. Avføringen lukter sterkt og ubehagelig, er lys i fargen, er ekstremt løs og kan inneholde slim. Dyret går bøyd, er svak og likegyldig, og kan pipe av smerte. Årsaker: ”Wet tail” er en bakterie infeksjon, eller en ubalanse i den naturlige bakteriefloraen, som oppstår spesielt når hamsteren er under stress. Situasjoner som avvenning fra moren, nytt hjem eller dårlige boforhold gjør hamsteren ekstra utsatt for stress, og dermed også denne sykdommen. Ekstremt farlig. Behandling: Sykdommen bruker en uke fra smittetidspunktet til symptomene viser seg, og fra da av kan hamsteren dø så fort som et døgn etterpå. Kontakt veterinær umiddelbart ved tegn på denne sykdommen. Under medisinsk behandling må dyret holdes mest mulig i ro. Allikevel bør avføring fra hamsteren fjernes fra buret hver dag. Buret bør også desinfiseres med middel spesielt til gnagere annenhver dag. Vask hendene godt etter at du har håndtert et sykt dyr, selv om håndtering bør holdes på et minimum. ”Våt hale” er ekstremt smittsom, så syke dyr må isoleres fra andre gnagere, som må sjekkes i opp til en uke for eventuell smitte. Forebygging: Unngå stress, spesielt når du tar hjem en ny hamster. La den være i fred i et par dager før du begynner å bli kjent med den. Sørg for god hygiene og en spennende og utfordrende bur. Mottakelighet for denne sykdommen er arvelig, så dyr som har vært smittet bør ikke avles med.   Infeksjon i øret: Rammer: Alle hamstere. Symptomer: Hodet hellende til den ene siden, balanseproblemer, går i ring. Hvis ubehandlet vil dyret til slutt bli helt ute av stand til å ta vare på seg selv, kollapse og til slutt dø. Årsaker: Denne sykdommen kommer av en cyste i det indre øret. Symptomene som oppstår kommer antakelig av en infeksjon forårsaket av cysten. Dette er en tilstand som oftest rammer eldre hamstere. Behandling: Ta med hamsteren til veterinæren. Selve cysten er det ingenting å gjøre med, men infeksjonen må behandles med en sprøyte med et betennelsesdempende middel og en antibiotikakur. I de fleste tilfeller vil hodet fortsatt helle litt selv etter at infeksjonen er kurert, men dyret vil tilpasse seg dette og leve livet som før. Cysten vil fortsatt være der, noe som gjør at infeksjonen kan blusse opp igjen, så det er viktig å følge godt med. Forebygging: Det er ikke noe du kan gjøre for å forhindre dette.   Øyesykdommer: Rammer: Alle hamstere. Symptomer: Gjenklistrede øyne, rennende øyne, tåkete og/eller gråaktige øyne. Årsaker: Gjenklistrede og/eller rennende øyne kan ha flere årsaker. Hamsteren kan ha fått noe i øyet, en allergisk reaksjon eller en forkjølelse. Tåkete/gråaktige øyne kan tyde på øyebetennelse, eller, i sjeldne tilfeller, grå stær. Behandling: Er øynene klebete, kan du vaske forsiktig med en bomullsdott fuktet med lunket vann. Så må du finne årsaken til at øynene er unormale, og om nødvendig kontakte veterinær. Kan det være øyebetennelse, må du få medisiner, så et veterinærbesøk er nødvendig. Symptomene på grå stær er så like øyebetennelse at det må spesielle instrumenter til for å se forskjellene, så selv om grå stær er ukurerbart, er det vanskelig for deg å vite om det er det hamsteren din har. Forebygging: Grå stær og øyebetennelse er det ikke så mye du kan gjøre for å forhindre. Se avsnittene for Allergi eller Forkjølelse hvis det er aktuelt. Bli kjent 1-2 dager etter kjøpet kan du så smått begynne å introdusere deg selv for hamsteren. Det å gjøre hamsteren trygg på deg krever litt tålmodighet. Du må gå forsiktig frem, og her presenteres en fremgangsmåte som har vært veldig effektiv for meg og mange andre. Den innebærer noen steg som gjør hamsteren gradvis vant til deg. Gjør deg helt ferdig med et steg før du går videre til neste. Har du det for travelt, kan hamsteren miste tilliten til deg for alltid. Gjør ingen brå bevegelser eller lag høye lyder, da dette skremmer den. All kontakt skal foregå når hamsteren har våknet av seg selv. Du må aldri vekke den. La hamsteren våkne ordentlig og gi den tid til å foreta ”morgenstellet” sitt. Den liker å gå på do, stelle seg og spise litt før kveldens aktiviteter settes i gang. Steg 1: Sett deg / bøy deg slik at ansiktet ditt er på nivå med buret og snakk forsiktig til hamsteren når den har våknet ordentlig. Dette gjør du hver kveld til hamsteren ikke lenger flyr og gjemmer seg så fort du nærmer deg buret. Steg 2: Fortsett å snakke til hamsteren, men nå kan du ta med deg godbiter, f.eks. frukt, grønt, litt kjøttdeig eller andre godter, til buret. Stikk godbiten rolig og forsiktig inn mellom sprinklene på buret. Til og begynne med vil hamsteren være skeptisk, men etter noen forsøk vil lysten på noe godt overgå frykten. Den vil da løpe frem til hånden din og nappe godbiten fra deg. De første 2-3 gangene kan du la hamsteren få lov å rappe. Når det går rimelig kort tid før den kommer til gitteret, kan du holde igjen snacksen, slik at hamsteren blir nødt til å sitte hos deg for å spise. Husk å snakke rolig til den hele tiden. Når den har kommet til gitteret og spist av hånda di noen ganger, er dere klare for neste skritt. Steg 3: Nå er det på tide å putte hånda inn i buret. Husk rolige bevegelser, og snakk rolig til hamsteren. Hold godbiten mellom fingrene slik at hamsteren ikke kan stikke av med hele. Gjenta dette til den ikke lenger nøler før den kommer til hånda di. Steg 4: Når du nå putter hånda inn i buret, legger du godbiten i håndflaten din, som du plasserer på burbunnen. De første gangene vil kanskje hamsteren stikke av med godbiten for å spise den på et tryggere sted, men etter hvert vil den skjønne at du ikke er farlig, og da gidder den ikke å ta de ekstra turene. Når den sitter rolig i hånden din og spiser, klapper du den forsiktig på hodet og nedover ryggen. Steg 5: Putt hånden inn i buret uten godbit. Når hamsteren kommer setter seg i hånden din, løfter du den forsiktig opp, og lar den klatre på armen din. Når den har kommet opp til skulderen din, gir du den en belønning. Pass på at den ikke ramler! Nå skal hamsteren ha blitt trygg på deg, men du må håndtere den jevnlig, helst hver dag. Det er viktig å ta seg tid til denne bli-kjent-prosessen, da trygghet er viktig for at hamsteren ikke skal bli stresset. Det gjør det også lettere for deg å ta den ut av buret, fordi du slipper å jage hamsteren for å få tak i den. Det er noen ting du bør huske på når du håndterer en hamster: En unge er mer skvetten enn en voksen hamster, og har en tendens til å hoppe uten å se seg for. En hamster biter hvis den føler seg truet, så hvis du skremmer den må du regne med å få hull i fingeren. Skulle det skje, må du prøve å bevare roen, selv om ditt første innfall gjerne vil være å riste hamsteren løs. Den vil da skade seg, kanskje alvorlig, så det beste er å være forberedt på at det kan skje, og løsne hamsteren rolig. Vask hendene før du tar i hamsteren. På grunn av sitt ekstremt dårlige syn, er luktesansen hamsterens beste redskap for å identifisere ting. Hvis du lukter mat, vil den automatisk tro du er mat, og prøvesmake. Vekk aldri hamsteren for å kose med den. Hold den aldri hardt, eller i et av beina eller halen. Hvis hamsteren knurrer, brummer eller piper, er den redd eller i dårlig humør og vil være i fred. Hamstere er fra naturens side redde for alt som ikke er hamstere, og er av typen som løper først og spør etterpå. Husk det når du håndterer hamsteren din. Ingen brå bevegelser eller høye lyder. Ta aldri i hamsteren rett ovenfra. Den vil da tro du er en rovfugl, og snu seg rundt på ryggen. Avhengig av situasjon vil den enten frese og prøve å bite deg, eller stikke tungen ut og late som om den er død. Husk at hamsteren har dårlig syn, og lett kan ramle ned fra høye steder, som f.eks. hånda eller skulderen din når du står oppreist.

Atferd GRAVING: Hamstere er naturlig gravere. Ute i naturen graver de store gangsystemer med kamre til mat, soving, unger og toalett. I fangenskap får de som regel ikke mulighet til å grave ganger, men instinktet for graving er der allikevel. GNAGING: Hamstere gnager mye. Siden de er gnagere vokser tennene deres hele livet, og må holdes korte ved hjelp av gnaging. Et godt tips er å legge fingertykke greiner fra frukttrær i buret. Dette begrenser til en viss grad gnaging på andre ting. Husk bare å skylle greinene godt i varmt vann og tørke av dem først. En del sliping av tennene gjøres også ved hjelp av mat. Harde grønnsaker, nøtteskall og lignende bidrar også til at tennene holdes nede. MARKERING: De russiske artene har en duftkjertel på magen, og denne brukes til markering av revir. Syriske hamstere har sine duftkjertler på hoftene. Lukten fra disse kjertlene er umerkbar for oss mennesker. Hunner som har løpetid forteller hannene om dette ved å utsondre et sekret fra kjønnsåpningen. Denne lukten er veldig sterk for at hannene skal kunne merke en villig hunn på lang avstand, og kan være veldig ubehagelig for oss. BITING: Hamstere biter stort sett bare som forsvar, men da disse dyrene er veldig skvetne, kan de bite selv om ingen reell fare truer. Altså, hvis du skremmer hamsteren i vanvare, risikerer du å få deg et lite nyp. Det må du være forberedt på, slik at du ikke mister hamsteren i overraskelsen. Hamstere, spesielt unger, kan ”prøvesmake” deg, gjerne hvis du har matlukt på fingrene. Denne form for biting er som regel ikke vond, og hamsteren slipper med en gang den merker at du ikke er den godbiten den trodde du var. VASKING: Hamstere kan virke som noen forfengelige små nøster. De pusser og vasker pelsen kontinuerlig, men grunnen til denne konstante stellingen er langt viktigere enn forfengelighet. Ved å holde pelsen i orden holder hamsteren bedre på varmen. En ryddig pels taper mindre varme enn pels med masse luftlommer. Stell kan også brukes som avledningsmanøver, spesielt i konfliktsituasjoner. KLØING: Kløing hos hamstere kan ha flere årsaker. Den vanligste er helt ufarlig. Hamstere bruker nemlig klørne til å gre pelsen. Hvis du titter nøye på hamsteren når den steller seg, vil du se at den slikker labben før den klør seg. Hvis hamsteren derimot klør seg ofte og lenge, gjerne på samme sted, uten å slikke labben først, kan det tyde på en hudinfeksjon eller midd. I slike tilfeller må du kontakte veterinær for å få medisiner mot problemet. SAMLING: Hamstere har to kinnposer som de bruker til å samle mat og redemateriale. Alt de har behov for å frakte med seg stapper de inn i posene. Alle hamstere bruker mye tid på å samle mat og ta den med seg til redet sitt, og dette er en stor del av en frisk hamsters nattlige aktiviteter. SLÅSSING: Lekeslåssing er en viktig del av en hamsterunges utvikling. De legger seg på ryggen etter tur, freser og kjekker seg. Dette er normalt og helt ufarlig. Slåssing på alvor oppstår når en hamster forviller seg inn på en annens territorium. Selv de mer sosiale hamsterartene kan plutselig begynne å slåss. Særlig hunner kan være veldig aggressive overfor andre hamstere, bortsett fra mot hanner under løpetiden, men ingen hamstere liker å bli invadert. En slåsskamp kan fort utvikle seg til en kamp på liv og død, spesielt hvis hamsterne befinner seg i samme bur. Den underlegne har ingen mulighet til å slippe unna, og den sterkeste må derfor ty til vold for å kvitte seg med inntrengeren. Sett derfor aldri to fremmede hamstere sammen unntatt for paring. Kroppsspråk Dette gjør jeg: Slik ser det ut: Dette mener jeg: Snuser på en annen hamster. Jeg prøver å finne ut hvem det er. Steller meg godt og lenge. Jeg er fornøyd og trygg. Gjesper og/eller strekker meg. Jeg er avslappet. Spretter lekent rundt. Jeg er i godt humør. Står på bakbeina med forlabbene avslappet og snuser i luften. Jeg er nysgjerrig og kjenner på luktene. Løfter framlabbene avvergende. Jeg vil avverge et angrep. Kryper langs bakken. Jeg er litt usikker på hvor jeg er. Blåser opp kinnposene. Jeg prøver å gjøre meg større og tøffere enn jeg er. Legger ørene bakover. Jeg er redd, trøtt eller i dårlig humør. Går stivbeint med halen rett opp. Jeg er en unge som viser min underdanighet, eller en hunn med løpetid. I selskap med en annen hamster står jeg stivt på bakbeina med forlabbene strekt ut foran meg. Jeg er sint og ypper til kamp. Ligger på ryggen med forlabbene rett opp. Jeg er redd og vil forsvare meg. Ligger helt stille på ryggen med alle beina i været. Jeg later som om jeg er død for å unngå å bli spist av et rovdyr. Plutselig og kortvarig stell av pelsen. Jeg føler meg utilpass og engstelig. Rykker til. Jeg skvetter av en brå lyd eller bevegelse. Lydspråk Lyder jeg lager: Dette mener jeg: Freser. Jeg skvetter, prøver å true noen eller gjør meg klar til paring. Hviner. Jeg er redd og vil forsvare meg mot en fiende. Klaprer med tennene. Jeg advarer fienden om at jeg er sint. Skriker høyt og gjennomtrengende. Jeg er sint og sloss med en annen hamster. Knurrer eller brummer. Jeg er sur, eller har akkurat paret meg. Piper. Jeg er en unge som roper på mamma. Listen under består av tilleggsmat som hamsteren bør få, samt hva de IKKE kan få, fordi det er farlig for dem. Frukt og grønt deles i passende biter, og gis bare i små porsjoner. Får hamsteren mer enn den greier å spise med én gang, hamstrer den resten, og maten ender med å mugne elle råtne. Dette gjelder all fersk mat. Fjern alltid kjerner og steiner i frukt, da disse er giftige. All mat skal være romtemperert. Gi aldri hamsteren grønnsaker som har vært frosne eller hermetiserte. Finner du ikke igjen en spesiell ting på listen, så ikke ta sjansen på at det går bra. Ja-mat Disse kan og bør gis hver dag, men ikke det samme to dager på rad: Grønnsaker Frukt og bær Planter og blomster Alfalfa Banan Basilikum Agurk Bjørnebær Bjørnebærblader Asparges Blåbær Bringebærblader, bra mot diaré Blomkål Bringebær Dyllefamilien Brokkoli Dadler Gjetertaske Gresskar Druer Gyllenlakk Gulrot Eple Haremat Kinakål Fersken Hestehov Kål, blad-, grønn- Fiken Karse Kålrot Jordbær Kattostfamilien Mais Kirsebær Kløver Minimais Kiwi Koriander Paprika Mandarin Kornblomst Potet, kokt Mango Løvetann, blader og blomst Rosenkål Melon Mynte Salater, for ofte kan gi diaré og leverproblemer Moreller Persille Selleri Papaya Ringblomst Spinat Plomme Roser Squash Pære Rødkjeks Sukkerert Tranebær Salvie Søtpotet Strandstjerne Tomat, godt moden Sumpkarse Turnips Trekløver Vannkastanjer Vassarve Vikkefamilien Åkersvineblom Disse kan gis hver 2.-3. dag, men ikke det samme to ganger etter hverandre: Proteinrik mat Andre godbiter Melormer, levende (fåes i enkelte dyrebutikker) Puffet ris Kokt egg Puffet hvete Rå kjøttdeig Corn flakes Yoghurt Firkorn Sirisser, gresshopper o.l., levende Ukokte havregryn Kjeks til hund Annen, fiberrik frokostblanding Tørket brød eller loff Knekkebrød Kokosnøtt Nøtter, ubehandlet med skall Kokt kylling Tørre nudler og pasta Gulost Rosiner Svisker Nei-mat Disse skal ikke gis under noen omstendigheter: Frukt og grønt Andre Planter og blomster Avokado Alt med sukker, salt eller krydder Belladonna Bønner og erter Alt som er stekt eller kokt, unntatt kokt egg og potet Blåklokke Hvitløk Fluer Bulmeurt Løk Godteri til mennesker Eikeblader Mandler Kaninmat Eviggrønne planter Potet, rå Sjokolade Giftkjeks Rabarbara Hestekastanjer Steinene i steinfrukter Hyll (hyllebær) Tomater med grønne deler Klematis Tomatblader Krokus Laubær Liguster Liljekonvall Nonsblom Blomster av løk eller knoller, eks. tulipaner og påskeliljer Revebjelle Selsnepe Smørblomst Svineblom Torskemunn Veronikafamilien Åkervindel VIKTIG! Pass på å fjerne rester av fersk mat etter et døgn så det ikke råtner eller mugner. Hamsteren lagrer overskuddsmat i matlageret sitt, så husk å sjekke godt rundt i buret og redet. Om hamstere: Hamstere kommer i flere størrelser, fra dverghamstere til gullhamstere. Minst er Roborovski dverghamster, størst er syrisk gullhamster. Hamsteren er en gnager på alle måter. Den har store fortenner som vokser hele livet, og som hele tiden må slipes ved hjelp av gnaging. Kroppen er klumpete, og beina er korte. Bakbeina brukes, i tillegg til løping, mest som støtteredskaper i klatring, balansegang og lignende. Forbeina, derimot, er veldig funksjonelle. De brukes blant annet til å holde mat med, stell, graving og klatring. Halen er veldig kort og brukes mest til kommunikasjon. Øyene er relativt store og lett utstående. Som nattaktivt dyr, ser hamsteren ikke særlig godt. De andre sansene er derimot veldig godt utviklet. Pelsens lengde, lag og farge er varierende fra art til art, samt innenfor hver art. Det mest spesielle med hamsteren er de store kinnposene, som brukes hovedsakelig til transport. Disse posene er veldig fleksible, og kan stappes så fulle at hamsterens hode blir dobbelt så stort. I posene fraktes mat og redemateriale, i vill tilstand ofte over lange avstander. Posene brukes også til å skremme bort fiender. Da blåser hamsteren opp posene for å se størst mulig ut. Disse små gnagerne er som sagt nattaktive, hvilket betyr at de sover om dagen og er våkne om kvelden/natten. De må bare i nødsfall vekkes når de sover, da stadig avbrutt søvn gir dårlig livskvalitet og kan forårsake tidlig død. Når de våkner, er de veldig aktive, selv om aktivitetsnivået varierer noe fra art til art. Maken til akrobatiske dyr skal du lete lenge etter. (Her kan du se hamsteren Zelda i fri utfoldelse). Det er vanvittig gøy å se på en hamster som klatrer til toppen av buret, går armgang i taket, ramler ned på halvveien, klatrer opp igjen og prøver på nytt. Hamstere er perfeksjonister, og de er ekstremt lærenemme. De gir seg sjelden før de mestrer ting. De er også relativt intelligente, og husker kunnskap, spesielt hvis det er til fordel for dem, for eksempel mat eller frihet. Hamstere krever ikke all verdens stell, men de er veldig renslige av natur, og kan ikke fordra møkkete omgivelser. Derfor lager de helt på egenhånd et eller to dohjørner. Mange har et hjørne til å tisse i og et til avføring. Dette gjør det lett for oss mennesker å holde buret luktfritt. Hamsteren selv tilbringer mye tid med å holde boligen i orden, men dessverre stemmer ikke dens oppfatning av orden bestandig overens med vår. Hva skal jeg tenke på før jeg bestemmer meg? Det du må tenke på før du skaffer deg en hamster, eller hvilket som helst annet dyr, er om du har tid, lyst, økonomi og plass til å gi den det stellet og oppmerksomheten den fortjener. Kan du gi den den maten den trenger? Har du anledning til å ta den ut av buret, gjerne hver dag? Kan du ta den med til veterinær hvis den blir syk? Har du tid til å ta deg av den hver dag, slik at den ikke er redd for deg? Kan du gi den stort nok bur og et sted den kan sove i fred på dagtid? Det er viktig å være klar over at å kjøpe et eller flere dyr er et ansvar, og ikke er noe som bør gjøres på impuls eller som gave. Hvis du kjøper et dyr til et barn, ligger hovedansvaret for dyret hos deg som voksen. Det er din jobb å lære barnet å respektere dyret og å gi hjelp og støtte i det daglige stellet. Hvilken skal jeg kjøpe? Hvis du nå har bestemt deg for å kjøpe en hamster, er tiden inne for å tenke på arten du vil ha. Her kan du lese en enkel innføring av hver art, samt hvilken type eier som anbefales til hver av dem. Når det gjelder kjønn, så er det ikke så store forskjellene hos de fleste arter. Hanner kan muligens være roligere enn hunnene, men individuelle forskjeller er som regel mer merkbare. Hos syriske hamstere vil hunnene lukte sterkere når de har løpetid, men dette er merkbart kun på veldig kort hold. Hvilke sammensetninger av dyr som fungerer, er avhengig av hvilken art du har valgt. Jeg vil stort sett alltid anbefale nybegynnere å starte med kun én hamster, uansett art, unntatt Roborovski, som ikke egner seg for nybegynnere. Uansett skal du aldri blande to eller flere arter. Syriske gullhamstere er ensomme dyr, og vil angripe enhver annen hamster som forviller seg inn på deres territorium. Selv ikke søsken kan bo sammen fra de er 5-6 uker gamle. Kinesisk hamstere er i utgangspunktet også eneboere, men de kan akseptere en kompis av sammen kjønn hvis de har vokst opp sammen. Det er allikevel ingen garanti for at de ikke begynner å slåss når de blir voksne. Vinterhvit og Campbell’s dverghamstere er mer sosiale. De kan bo sammen i grupper eller par av samme kjønn, eller i par (hvis du skal avle). Det er en forutsetning at dyrene blir introduserte for hverandre så unge som mulig. Voksne dyr er mer territoriale og vil ikke akseptere nykommere. Kan også bo alene. Roborovski dverghamster er den mest sosiale av de hamsterne som holdes som kjæledyr. De vil faktisk mistrives alene. Hvis du ikke skal avle, kan du ha to eller flere av samme kjønn, dog flere enn to ikke anbefales med mindre du har meget stort bur, 100l eller mer pr dyr, og mye erfaring. Skal du avle, bør du holde deg til en av hvert kjønn, da det kan bli veldig mange unger av flere par. Hvordan forbereder jeg meg? Du bør aller først lese så mye du kan om hamstere og hvordan du best kan ta vare på din nye venn. Bruk gjerne flere kilder, og vær kritisk til hvilke nettsider og bøker du støtter deg til. Sier to kilder ulike ting, så kan det være lurt å se på hvem som er forfatteren, om det er en erfaren person som har gjort grundige undersøkelser, om informasjonen en oppdatert osv. Er du fremdeles i tvil, så send oss gjerne en e-post. Det neste du bør tenke på, er hvor du skal kjøpe hamsteren. Dette har jeg skrevet mer om under Kjøpet. Utstyret bør være på plass før hamsteren hentes. Hva du trenger av utstyr, kan du lese om under Bur og innredning. Gjør klart buret før du drar for å hente hamsteren. Fyll burbunnen med spon, legg inn opprevet toalettpapir, og fyll på matskålen og vannflasken. Legg gjerne inn en liten bit med noe friskt frukt eller grønt når du kommer hjem i tilfelle hamsteren ikke finner vannflasken med en gang. Syrisk gullhamster Latinsk navn: Mesocricetus auratus Lengde: 15-20 cm Vekt: 100-200 g, hunner er gjennomsnittlig tyngst Kroppstemperatur: 36-38ºC Hjerteslag: 280-500 slag i minuttet Levetid: 2-2,5 år i gjennomsnitt, men over 4 år har forekommet Dette er den største av de tamme hamsterartene. Den lever virkelig opp til uttrykket ”kjært barn har mange navn”. I tillegg til populære gullhamster, går den også under teddyhamster, angorahamster, dalmatinerhamster og silkehamster m.m. Mange oppfatter dette som egne raser, noe som altså ikke stemmer. Disse navnene er såkalt fancynavn som noen har funnet på for å gjøre enkelte farger, mønstre og hårlag mer interessante. Syriske hamstere er ensomme dyr, og spesielt hunnene, men også hannene, er veldig territoriale. Det er kun når en hunn har løpetid hver 3-5 dag at hun aksepterer andre hamstere, og da bare hanner. En syrisk hamster skal derfor alltid bo alene. Den syriske hamsteren er nysgjerrig og leken, og er ofte fredeligere og mindre destruktiv enn sine mindre slektninger. Dette gjør at den passer godt for barn og nybegynnere, og den kan også slippes løs på gulvet uten å spise på alt den kommer over, men som med det meste annet finnes det ”sorte får” blant de syriske også. Syrisk hamster har blitt avlet frem til å opptre i mange forskjellige farger, mønstre og hårlag. Vinterhvit dverghamster og Campbell's dverghamster Latinsk navn: Phodopus sungorus (Vinterhvit) Phodopus campbelli (Campbell's) Lengde: 10-12 cm Vekt: 20-50 g Kroppstemperatur: Hjerteslag: Levetid: 1,5-2 år i gjennomsnitt, men opp til 4 år har forekommet De russiske artene består av vinterhvit sibirsk dverghamster og Campbell’s dverghamster. Disse to artene er i villfargen til forveksling like hverandre, men Campbell’s finnes i mange flere farge- og mønstervarianter. Begge disse artene blir feilaktig også kalt for Djungariske dverghamstere, selv om ingen av dem egentlig er djungariske.Sosialt er de russiske artene mer aksepterende enn den syriske hamsteren. Mange vil akseptere å bo sammen i par eller grupper. Jo tidligere de blir introdusert for hverandre, jo større er sjansen for at samboerskapet går bra, og aller størst er sjansen hvis to kullsøsken av samme kjønn vokser opp sammen. Det er allikevel viktig å være klar over at det aldri er noen garanti, for sjansen er rimelig stor for at de før eller siden begynner å slåss. Derfor vil jeg aldri anbefale noen å holde to eller flere sammen, men det er selvfølgelig opp til hver enkelt om man vil ta sjansen. Vær i så fall forberedt på å skille dem ved det minste tegn på uvennskap eller utfrysing. Gemyttet på disse artene varierer veldig fra individ til individ. Som hovedregel vil de være vanskelige å temme på grunn av størrelsen. De er ofte mer mistenksomme enn den syriske, og har en tendens til å være mer rastløse og aggressive. Dette gjør at de ikke alltid egner seg som kjæledyr for små barn. De bør heller ikke få gå fritt på gulvet, da de som oftest er veldig glade i å gnage på ting. Roborovski dverghamster Latinsk navn: Phodopus roborovskii Lengde: 4-6 cm Vekt: Kroppstemperatur: Hjerteslag: Levetid: 3-3,5 år i gjennomsnitt, men over 4 år har forekommet Roborovski, eller Robo som vi kaller den, er den minste av de tamme artene. Den stopper som regel på 4-5 cm lang, og da veier den ca. 25 g. Mange faller for Roboens nusselige ansikt, med de lett gjenkjennelige hvite ”øyenbrynene” som gir den et forbauset uttrykk. Roboene er veldig sosiale, og er den eneste av hamsterartene som virkelig trenger artsfrender. I det fri lever de i store familiegrupper, og de bør derfor holdes minst to sammen. De liker ikke inntrengere, så å introdusere en ny hamster til en eller flere som allerede er godt etablerte er å be om bråk. Roboene bør helst vokse opp sammen, eller i det minste introduseres for hverandre så unge som mulig. Hvis du vurderer Roborovski, bør du lese mer inngående om dette, da det er mange feller å gå i. Disse små nurka egner seg ikke som kosedyr. De er veldig kjappe, med et høyt aktivitetsnivå, så med deres lille størrelse er de vanskelig å håndtere og å få tamme. Det er veldig mistenksomme av natur, og tar ikke fem øre for å bite hvis de er usikre, noe de ofte er. De passer best for noen som synes det er spennende å observere, for i et stort og spennende bur er disse utrolig artige å se på. Jeg vil fraråde barn og nybegynnere fra å kjøpe Roborovski. Roboen finnes kun i en farge: Villfargen. Den er sandfarget med hvit mage og hvite ”øyebryn”. Det finnes en sjelden variant hvor hele ansiktet er hvitt. Den sandfargede, lodne hamsteren har fått kallenavnet ørkenhamster. Kinesisk hamster Latinsk navn: Cricetus griseus Lengde: 10-12 cm Vekt: 35-50 g Kroppstemperatur: 36-38ºC Hjerteslag: 280-420 slag i minuttet Levetid: 2-2,5 år i gjennomsnitt, men over 4 år har forekommet Den kinesiske hamsteren blir ofte feilaktig tatt for å være dverghamster, men til tross for sin lille størrelse, bare 10-12 cm lang, så er den altså teknisk sett ikke det. Denne lille krabaten har lengre hale enn de fleste av sine slektninger, og halen brukes til balanse og grep under klatring. Den har også smalere kropp enn andre hamstere, og ligner litt på en mus eller rotte. Kinesiske hamstere er ikke så vanlig som kjæledyr i Norge. Dette har flere årsaker. Disse dyrene kan være vanskelig å få til å formere seg. I tillegg er de veldig sky og kan være veldig vanskelige å temme, men blir de først tamme, vil de vise hengivenhet og være en venn for livet. De er vanligvis veldig fredelige og biter sjelden, men er raske til beins, og elsker både å hoppe og klatre. De trenger et stort og romslig bur, med masse leker og aktiviteter. Denne arten kan fungere sammen med andre av sitt slag, men da må buret være tilsvarende større, slik at alle beboerne kan trekke seg tilbake til hvert sitt sted. Det vil allikevel alltid være en fare for at slåssing oppstår. Derfor vil jeg ikke anbefale å ha flere i samme bur. De trives godt alene. Den kinesiske hamsteren kommer kun i villfargen, som er mørk kastanjebrun med en mørkere ryggstripe. Det finnes også et mønster på den kinesiske, Dominant spot, som er en hvit hamster med flekker av brunt i varierende størrelse og mengde. Kjøpet Når du har bestemt deg for å skaffe deg en hamster, bør du velge kjøpsstedet med omhu. En privat oppdretter er ofte det beste, spesielt en som avler bevisst, men mange hamstereiere får unger ved uhell. Da har du liten mulighet til å få vite noe særlig om dyret du kjøper. Hvis du skal kjøpe dyr i en dyrebutikk, må du sjekke butikken med argusøyne. Her er en liste over ting du bør sjekke: Personalet må kunne nok om dyret til å gi deg riktige råd om stell og utstyr. Dyrene skal være skilt på kjønn, og kan ikke personalet vise deg forskjellen på hunn og hann, har du ingen garanti for at du ikke får en allerede gravid hunn. Dyrene skal ikke være for mange i et bur, og syriske gullhamstere skal bo alene hvis de er over 5-6 uker gamle. Burene skal være rene og skal inneholde det nødvendigste, som mat, vann og redemateriale. Hvis butikken har passert inspeksjonen din, er det tid for å se på dyrene. Kom til butikken på kveldstid. Da er det større sjanse for at noen av dyrene er våkne. Ikke vekk en hamster kun for å se på den. Dyrene skal være minst 5 uker gamle når de selges. Dette bør du se etter: Alle dyrene i et bur skal virke friske, være nysgjerrige og ikke være redde for mennesker. Øynene skal være klare og ikke renne. Nesen skal være tørr og hamsteren skal ikke nyse. Pelsen skal være tett, ikke ha nakne flekker eller flass/tørr hud. Baken skal være tørr og ren. De samme sjekklistene gjelder også for kjøp hos private oppdrettere, men de har ofte mer tid til hver av dyrene sine. En seriøs oppdretter vil ha valgt avlsdyrene med omhu for å fremme god helse og gemytt, og vil svare ærlig på dine spørsmål. Du får muligheten til å observere foreldrene, samt få vite fødselsdato. Kjønnsbestemming Når du skal bestemme kjønnet på hamsteren din, er det to måter du kan holde den på: Hold hamsteren i fast grep rundt brystet. Hold hardt nok til at den ikke sklir gjennom, men ikke så hardt at du skader den. Så kan du løfte den opp i loddrett stilling, slik at du kan kikke på bakenden. Klikk her for å se hvordan du skal holde. Du tar tak i hamsterens rygg- og nakkeskinn når den står på alle fire beina. Akkurat hvordan du skal løfte er vanskelig å beskrive, så klikk her for å se hva jeg mener. Så kan du snu den over på ryggen, slik at du kan se hvordan den ser ut i baken, se dette bildet. Det kan se brutalt ut, men det er ikke vondt for hamsteren, selv om den kan sprelle, men det er mest grunnet såret stolthet. Kjønnsforskjellene er de samme hos alle hamsterartene: Hanner har en lengre og spissere bakende enn hunner. Hanner har to klart adskilte åpninger, penisåpningen og anus. Disse har en avstand på 0,5-2 cm, avhengig av art og størrelse. På hver side av anus ligger testiklene. Hvor synlige de er, varierer med temperatur og hamsterens "humør". Hamstere har evnen til å trekke testiklene inn i kroppen, slik at bare to rynkete, små sekker synes utenpå. De kan også "blåses" opp til full størrelse, og da levner de liten tvil om hamsterens kjønn. Hannene har ikke patter. Hunnene har også to åpninger, vagina (kjønnsåpningen) og anus. Disse sitter så tett at det kan være vanskelig å skille dem fra hverandre. Når hunnen har løpetid, hovner kjønnsåpningen opp slik at avstanden mellom de to åpningene synes bedre. Litt avhengig av pelsens lengde og farge, kan du også kanskje se to rader med patter. En syrisk hann En syrisk hunn En vinterhvit dverg hann En vinterhvit dverg hunn Hjemturen Før du drar for å hente din nye hamster, er det par ting du må forberede. Du bør skaffe deg en transportboks spesielt laget for gnagere. Før du drar hjemmefra putter du oppi litt spon, toalettpapir, litt mat og en liten godbit, for eksempel en agurkbit. Vannflaske kan du droppe, da den lekker av bilens vibrasjoner. Buret hamsteren skal bo i skal også være ferdig innredet og klart til å flyttes inn i før du drar for å hente din nye venn. Hos oppdretteren eller i dyrebutikken lar du et menneske hamsteren er vant til, flytte hamsteren over i transportboksen. En ansvarlig selger skal automatisk gi med litt redemateriale fra hamsterens gamle bur, slik at den får litt kjent lukt med seg, men alle kan glemme, så pass på at du får det med deg. Det putter du i sovehuset når du kommer hjem. Ta også med litt av den maten hamsteren er vant til å spise, da brå overgang fra en type mat til en annen kan gjøre hamsteren syk. På turen hjem lar du hamsteren være i fred. Når dere kommer hjem setter du transportboksen inntil døra på buret, eller helt inni hvis plassen tillater det. På denne måten kan hamsteren selv gå inn i sitt nye hjem når den er klar for det. Det er fristende å ta det lille nurket ut for å kose, men du må la den få et par dager på å bli kjent med sine nye omgivelser. Flytting er ganske stressende for en liten hamster, og for mye stress kan faktisk gjøre den alvorlig syk, så det er viktig å gjøre overgang lettest mulig for den. Buret Buret er det viktigste du kjøper til din hamster, for det er der den skal tilbringe mesteparten av tiden sin. Derfor bør buret prioriteres når pengene skal brukes. En gyllen regel er at et bur fort kan være for lite, men det kan aldri bli for stort. Blir du anbefalt et større bur enn det du hadde tenkt, så er det fordi, hvis butikken er seriøs, hamstere trenger god plass selv om de er små. Valg av burtype avhenger litt av hva slags hamster du skal ha, og om du skal avle eller ikke. Det finnes tre hovedtyper av bur i dyrebutikkene: gitterbur, helplastbur med eller uten tunneler og akvarium / terrarium. Alle typene har både fordeler og ulemper. Et gitterbur har plastbunn med en topp av vannrette og loddrette gitter. Disse burene passer best til syriske gullhamstere, da mellomrommet mellom gitrene lett kan være for stor for dverghamstere og kinesiske hamstere. Disse artene er mestre i å klemme seg gjennom selv den minste åpning, så avstanden mellom gitrene bør ikke være mer enn 0,5 cm frem til den lille dvergen er voksen. Deretter bør man se litt an størrelsen på hamsteren, da det varierer, men en gitteravstand på 1 cm bør holde de aller fleste voksne dverghamstere i buret. En gullhamster vil ikke få plass mellom gitrene som er på noen av hamsterburene som selges i Norge, og vil man ha større bur, så går alle bur med gitteravstand under 1,5 cm helt sikkert bra. Gullhamstere elsker å klatre, og der utgjør gitterbur en stor fordel, da hamsteren kan klatre på veggene og i taket. En annen fordel med gitterbur er at de gir god utluftning, men det gjør også at hamsteren er mer utsatt for trekk, så du må sette buret et trekkfritt sted. Helplastbur har, som navnet tilsier, plast rundt hele, med gitterlokk i taket. Slike bur kommer også i utbyggbare varianter, hvor man kan feste tunneler i hull laget til formålet. Tunnelene kan enten gå tilbake til et annet hull i samme bur, eller knytte flere bur sammen slik at hamsteren får flere rom. Disse burene er artige å se på, men de er dyre og kan være vanskelig å holde rene. Helplastbur, med eller uten utbygging, er det som egner seg best til de minste hamsterartene, fordi det ikke er noe gitter de bitte små dyrene kan skvise seg ut gjennom. Disse burene (uten tunneler) passer også utmerket til hamstere med babyer. En annen fordel er at disse burene er trekkfrie, men det gjør også at luftingen blir tilsvarende mindre.Gullhamstere vil dessverre fort kjede seg i slike bur, da det er vanskelig å finne store nok som passer til en gullhamster. Et glassakvarium fungerer omtrent på samme måte som helplastburene, men har den ekstra fordelen at hele buret er laget av glass. Det gjør at du får fritt innsyn uten forstyrrelser som en farget plastbunn og gitter. Et akvarium vil passe bedre til en gullhamster enn helplastburene fordi de finnes i alle størrelser. Siden hamsteren ikke kan klatre på burveggene, må du være ekstra nøye med å lage klatremuligheter i form av leker (se Innredning, lenger ned). Det gjelder også de mindre hamsterne. Det krever litt arbeid å forberede et akvarium til hamstere. Et glasslokk vil ikke fungere, da dyrene vil få for lite frisk luft, og det blir dessuten fort fuktig i buret. Et lokk kan man lage på forskjellige måter: Man lager en ramme av lister som passer akkurat utenpå akvariet. Så strekker man siktenetting (ikke hønsenetting) over og fester denne med stifter på rammen. Har akvariet små hyller øverst til å legge lokk på, kan man skjære til en finérplate så den passer oppi akvariet. Skjær ut to store firkanter i platen, men la det være igjen minst 5 cm ramme rundt og mellom hullene. Bor hull til skruer, og fest siktenetting på undersiden ved hjelp av maskinskruer (ikke spisse skruer, da de kan skade hamsterne). Hvilket bur man ender opp med er altså litt avhengig av hvilken hamsterart som skal bo der, og litt en smakssak. En gullhamster bør ha et bur som har absolutt minimum grunnflate 50x30 cm, og er minst 40 cm høyt. Er buret høyere, kan grunnflaten være litt mindre. Et akvarium bør være på minst 96 liter, som er 70x36x38 cm. Dverghamstere eller kinesiske hamstere som bor alene, trenger et bur som er minimum 40x30x30. Akvarium til disse hamsterne skal være min. 63 liter, som er 60x30x35 cm. Har du flere dverghamstere eller kinesiske hamstere i samme bur, må du legge på 10 cm. i alle retninger. Innredning Det du må ha: Hva man putter i buret er stort sett en smakssak, men det er noen ting som må være der og noen ting som bør være der. Det hamsteren må ha er bunnmateriale, sovehus, redemateriale, vannflaske og matskål. I tillegg vil den sette pris på et hamstertoalett, løpehjul, diverse klatremuligheter, utfordringer og hindringer. Det finnes flere typer bunnmateriale som egner seg fint til hamstere. Det vanligste, og beste, er spon. Pass bare på at det er laget av et hardt treslag, som osp. Gran og furu går også som regel greit, mens seder bør man styre unna. Det avgir oljer som hamstere ikke tåler. Er hamsteren litt ømfintlig overfor sponstøv, er Biostrø eller Yesterdays News gode alternativer. Er hamsteren derimot allergisk overfor spon, bør du ikke bruke Biostrø (pellets av tre), men kun vanlig tørkepapir eller Yesterdays News. Legg avispapir og / eller tørkerull revet i biter i bunnen. Du bør ikke bruke papir som bunnmateriale med mindre det er nødvendig. Hamstere liker bedre strø de kan grave i, og papir må skiftes mye oftere enn spon. I vill tilstand sover hamstere i små rom under bakken, så de trives best mørkt og trangt når de skal sove. Sovehuset må derfor ikke være for stort. Huset skal bare ha plass til hamsteren og litt redemateriale, og bør ha bare én inngang. I dyrebutikken finnes utallige varianter, fra helt enkle hangarer til fancy dekorerte små hytter. En terrakottapotte i passende størrelse kan du slå av litt av kanten på med en hammer, så det blir en passende dør. Puss av sårkantene så hamsteren ikke kan skjære seg, sett den opp ned i buret og voila! så har du et flott hamsterhus. Sett gjerne inn flere hus, da hamstere liker å flytte litt rundt. Redemateriale er en nødvendighet for en hamster. Den samler alt som er brukbart og fôrer huset sitt med det. Jeg vil ikke anbefale å gi hamsteren såkalt hamstervatt. Slik vatt er syntetisk og er laget av lange fibere som kan skade hamsteren. I tillegg kommer dyret sannsynligvis på et tidspunkt til å svelge noe av vatten, og det vil kunne føre til forstoppelse, som kan utvikle seg til å bli veldig alvorlig og kanskje dødelig. Her kan du lese om andres negative erfaringer med vatt og bomull. Hamstervatt må ikke under noen omstendigheter puttes i buret hvis du har babyer. Ungene kan blir kvalt av fibre som surrer seg rundt halsen, eller bein kan bli dratt av. Det absolutt beste er rett og slett toalettpapir. Gi hamsteren ubleket og ufarget toalettpapir som du har revet i mindre biter. Du kan i tillegg legge en liten høydott i et hjørne. Hvis det blir for varmt for hamsteren i huset, kan den lage et midlertidig rede i høyet. Noen hamstere er allergisk mot høy. Hvis den blir sår rundt nesen, begynner å nyse eller får rennende øyne, så må høyet fjernes. Vann og mat må selvfølgelig din lille venn ha. Vannflasker og matskåler følger ofte med buret du kjøper, men gjør det ikke det, eller du vil ha noe annet, så har dyrebutikken det du trenger. På gitterbur fester du vannflasken utenpå gitteret. Til akvarium finnes flasker med sugekopper som er enkle å feste på glasset. Matskåler av plast må kunne festes på gitteret. Har du akvarium eller helplastbur bør matskålene være tunge, for eksempel av keramikk eller porselen, slik at de ikke kan velte. Du bør ha en matskål til tørrmaten og en matskål til fersk mat. Flytt gjerne litt rundt på skålen slik at hamsteren må lete litt etter maten. Ting du bør ha: Hamstere er veldig renslige og lager seg egne toaletthjørner. I dyrebutikken får du kjøpt hjørnetoaletter til hamstere, og de fleste hamstere bruker et slikt flittig, spesielt til å tisse i. Hva slags strø du vil bruke i doen er opp til deg selv. Noen dyrebutikker selger strø spesielt til hamstere. Du kan også bruke kattesand, men noen hamstere, spesielt de små, synes det blir for grovkornet. Personlig liker jeg best å bruke chinchillasand. Det finner du også i dyrebutikken. Det er veldig finkornet sand, og hamsteren kan bruke den til å stelle pelsen med i tillegg. Dette er praktisk for deg, også, da du ikke trenger å gjøre rent i buret så ofte. Du kan bare skifte ut sanden i toalettet, og så er buret luktfritt. Et løpehjul gir fin trim for hamsteren. Hjul av plast med rillene dekket ser ut til å bli forstått av de fleste hamstere. Løpehjulet bør ikke stå i buret hele tiden, da mange hamstere utvikler avhengighet for det. Da kan de ende med å løpe hele tiden, og da blir mosjonen fort ensformig. Sett heller hjulet inn et par timer hver kveld. I dyrebutikkene finnes masse forskjellige og fantasifulle leker og utfordringer for hamsteren din. Den blir veldig glad hver gang den får noe nytt. Sjekk både fugle- og akvarieavdelingen også, da en del av lekene til fugl og akvarieinnredning også egner seg til hamster. Trestiger, pinnestativer, røtter, leker av plast eller tre er ideelle for det lille nysgjerrige dyret. Det er også masse du kan lage selv. Noen tips: Sett sammen tomme toalett- og tørkeruller til en labyrint. Er du god til å snekre, kan du sette sammen trebiter og planker, gjerne uten bestemte mønstre. Bor noen hull, og hamsteren vil ha mange timers underholdning. Bruk ikke spiker eller spisse skruer. Giftfritt lim går bra. Greiner fra trær i passende tykkelse, helst fra frukttrær, gjerne med blader, kan festes i buret eller settes sammen med andre leker. Pass på at trærne ikke er sprøytet eller står i nærheten av biltrafikk. Legg en godbit i en tom dorull og fyll igjen med spon og papir. Da må hamsteren jobbe litt for maten. Din lille venn vil få et best mulig liv hvis den stadig blir utfordret. Bytt ut noen av tingene i buret med jevne mellomrom, og skift plass på lekene slik at den får noe nytt å utforske. I det fri er hamsteren travelt opptatt med å finne mat og holde boligen i orden. Den må også passe seg for fiender og driver en del rekognoseringsarbeid. Hjemme hos oss får den maten servert, huset blir vasket og ryddet og den har ingen fiender. Da kan det fort bli kjedelig for den, og det kan den faktisk bli syk av, så det er viktig at den får aktivisering. Stell Det er ikke så mye praktisk stell en hamster krever. Dyret selv trenger ingen hjelp til å holde seg ren, med unntak av langhårete gullhamsterhanner. De må børstes litt nå og da for å få ut spon og eventuelle knuter. Ingen hamstere verken trenger eller liker vannbad, bortsett fra i nødsfall, men en del, spesielt dverghamstere, liker å bade / rulle i chinchillasand. Hvor ofte du trenger å vaske buret, avhenger av hvorvidt du har toalett eller ei. Med en do som skiftes på annenhver dag, trenger resten av buret en vask hver 2.-3. uke. Uten do må du rengjøre en gang i uken. Da bytter du bunnstrøet og vasker burbunnen / akvariet godt med varmt vann (ikke såpe). Huset med redematerialet må du behandle forsiktig. Bytt ut noe av materialet og rist resten forsiktig slik at lort og annet søppel ramler av. Rens matlageret for søppel og gammel mat, men la resten være der hamsteren har lagt det. Ute av buret Uansett hvor stort bur du har til hamsteren din, så vil den alltid sette pris på å få komme ut av buret og løpe rundt, gjerne hver dag. Det bør du som hovedregel la den få lov til, men det er noen ting du bør tenke på først. Ikke la hamsteren løpe fritt før den er helt tam og trygg på deg. Vær forberedt på at en dverghamster kan være vanskelig å finne igjen. Begrens friheten til et rom, i hvert fall til du blir bedre kjent med hamsteren og vet hvordan den oppfører seg utenfor buret. Du må gjøre rommet tryggest mulig for det lille dyret. Velg et rom med minst mulig ledninger og lave møbler, og sørg for å sikre ting som hamsteren kan rive ned når den klatrer. De første gangene tar du buret med til det rommet hamsteren skal få løpe i, og ta noen godbiter med deg. Sett buret på gulvet og lukk opp døren. La hamsteren klatre ut på egenhånd. På denne måten vet den hvor den kom fra slik at den kan gå tilbake hvis den ønsker det. Sett deg på gulvet sammen med den, og la den undersøke rommet. Følg godt med så den ikke gnager på noe den ikke burde. Etter hvert finner den tilbake til deg. Gi den da en godbit som belønning. Etter hvert vil du se et mønster i hvordan hamsteren oppfører seg. Har du en hamster som ikke gnager på inventaret, kan du la den få løpe i større deler av huset. Fjern ting den kan skade seg på, og steng av rom som inneholder mye farer. Pass på hvor du og resten av familien trår, så dere ikke trår på hamsteren. Du må selvfølgelig følge med på hva hamsteren driver med, og du bør ikke la den være ute for lenge om gangen. Da kan buret fort bli så kjedelig at den begynner å sture. Ha den heller ute 15 minutter hver dag. Et alternativ til å slippe hamsteren løs på gulvet, er å kjøpe en trimball til den. Det er en rund plastkule med dør til å putte hamsteren inni, og den fåes i de fleste dyrebutikker. Denne ballen fungerer som et lukket trimhjul, som gjør at hamsteren kan løpe rundt på gulvet uten tilsyn. Den er også trygg for menneskeføtter og andre husdyr, samt alt annet som kan være farlig for en liten hamster. Også her er 15 minutter en god tommelfingerregel for hvor lenge hamsteren bør være ute av buret. Før du starter å avle Jeg vil ikke anbefale at du starter med paring/avl før du har erfaring med hamsternes adferd og levevis. Vær oppmerksom på at hamstere i fangenskap kan produsere svært mange unger. Vanligvis får de 6-10 unger i hvert kull, men syriske hamstere kan få opp mot 20. Disse ungene må skilles fra foreldrene innen de er 3 uker gamle, og da må de også skilles i et bur med hunner og et bur med hanner, ellers vil søsken begynne å pare seg med hverandre. Tenk gjennom om du har mulighet til å få gitt alle ungene gode hjem før du vurderer å starte med avl! Unger du ikke får solgt eller gitt bort til gode hjem, vil måtte bli boende hos deg. Har du plass og råd til det? Jeg anbefaler IKKE å avlive friske hamsterunger kun fordi du ikke blir ”kvitt” dem. Hvis det er en mulighet for at du kommer til å gjøre det, bør du absolutt ikke avle. Du kommer ikke til å bli rik av å avle, snarere tvert i mot. Du vil trenge litt ekstra utstyr, som fødebur, og ekstra mat til mor. Det kan også komme til å koste deg en del ekstra hvis du ender med å bli sittende igjen med noen av ungene, som ganske kjapt vil trenge hvert sitt bur. En syrisk hamsterhunn blir kjønnsmoden så tidlig som ved 3-4 ukers alder, men hun bør ikke pares så tidlig. Kroppen vil ikke være utviklet godt nok til å gjennomføre en fødsel. Mentalt vil hun heller ikke være klar for morsrollen. For tidlig paring kan føre til fysiske skader på moren, ignorering av ungene, og, i verste fall, død hos moren og/eller ungene. Det strides om hvor gammel hunnen bør være før hun pares. Noen mener 2 mnd, andre 4 mnd. Jeg synes det er vanskelig å sette en aldersmessig regel for når en hamster er klar for å få barn. Det er noe som bør vurderes fra hamster til hamster. Hun bør være utvokst for å klare graviditeten og fødselen. I tillegg bør hun ha kommet over sin barnslige nervøsitet og blitt trygg på omgivelsene og mennesker. Til sammen betyr det minst 3 mnd gammel, men ofte eldre. Hun skal dog aldri være mer enn 6 mnd første gang hun føder. Ved den alderen stivner bekkenet hennes i en stilling som gjør det umulig for fødselskanalen hennes å utvide seg nok til at det blir plass til ungene. Hun vil da kunne få store problemer under fødselen, så store problemer at hun kan dø. Når en hunn har fått et kull, bør hun vente minst 3 mnd før hun pares igjen. Det tar på kreftene å fø opp unger, og hun vil trenge litt tid på å bygge opp energien igjen. Fordi det bør gå en viss tid mellom hvert kull, bør en hunn ikke få mer enn 2-3 kull i løpet av livet. Overgangsalderen melder seg ved 12-14 måneders alder. Hvis en hunn skal pares så sent som ved 12 måneders alder, må hun være i god fysisk form, men for å avgjøre om det er ansvarlig, bør du ha en del erfaring. En syrisk hamsterhann kan være fysisk i stand til å pare seg allerede når han er 4-5 uker gammel, og vil vanligvis være fruktbar ut livet. Fordi han vil slite med å takle en fullvoksen hunn, bør han være nærmest utvokst før han får prøve seg. VIKTIG: Tenk godt gjennom disse spørsmålene, samt les resten av dette kapittelet, slik at du kan ta en informert beslutning. Hvis du etter det har bestemt deg for at du kan ta det ansvaret det er å bringe hamsterunger til verden, ønsker jeg deg lykke til. Valg av par Det er valg av foreldre som er avgjørende for hvor stor suksess du vil få som oppdretter av hamstere. Når du skal kjøpe en hann og en hunn for avl, bør du gå til en oppdretter eller en dyrebutikk som selv driver med oppdrett, slik at du kan få vite mest mulig om dyrene du kjøper, samt møte foreldrene deres. Se på dyrene om kvelden når hamstere er mest aktive, og still oppdretteren flest mulig spørsmål: Hvor høy er dødeligheten blant ungene til paret som fødte din lille unge? Hva døde disse av? (Noe dødelighet er helt normalt, og en del av hamsteres taktikk for å sikre at de sterkeste overlever). Har ungen du er interessert i hatt noen helseproblemer eller skader? Har noen av kullsøsknene dødd? Hvorfor? Er foreldrene beslektet, og eventuelt hvor nært? Har moren hatt noen fysiske eller psykiske problemer med det å føde eller fø opp ungene? Innavl er et svært omdiskutert tema. Det stemmer at innavl har skapt en del problemer hos andre typer kjæledyr, fortrinnsvis hund og katt, og det er ingen tvil om at for mye innavl ikke er bra. MEN det er viktig å få fram at innavl ikke lager genetiske feil, det øker bare sjansen for at begge foreldrene har det samme defekte genet, noe som ofte er nødvendig for gi en sykdom eller skade. Følgelig vil ikke innblanding av gener utenfra slette eventuelle defekte gener. En del gnagere ser ut til å takle innavl bedre enn andre dyrearter. Dette betyr ikke at de er immune, men i praksis vil paring av nært beslektede dyr sjelden resultere i nevneverdige problemer for avkommet. Paring av to søsken går altså etter all sannsynlighet bra, men det bør ikke gjøres med mindre du avler på en spesiell farge og kan grunnleggende genetikk. Bland uansett inn nye gener i minst annenhver generasjon. Ser du tegn til svakheter i flere kull fra det samme paret, eller oppdager sykdommer hos en av foreldrene, må du stoppe videre avl med dette paret. Dette gjelder også for par som ikke er beslektet, og uansett skal alle dyr som avles på være friske. Det er flere ting du bør ta hensyn til når det gjelder valg av avlspar. Det første, og viktigste, er helse. Det er en gyllen regel når det gjelder avl av alle typer dyr, og det er at man aldri skal avle på dyr som har hatt eller har tegn på sykdom eller svakheter. Dette gjelder i aller høyeste grad også hamstere. Inn under helse kommer også farger, mønstre og hårlag. Det er flere kombinasjoner som ikke bør blandes da de kan gi dårlig pels, hudproblemer, deformiteter og hamstere helt uten øyne. For mer informasjon, se Genetikk og Farger. Det andre hensynet, som er nesten like viktig, er temperament. Hamstere lærer som barn av moren hvordan de skal forholde seg til mennesker, og hvis foreldrene er engstelige, vil ungene også bli det. Velg derfor de dyrene som først kommer ut av redet og nysgjerrig prøver å finne ut hva du er for noe. Velg vennlige dyr som ikke er for skvetne, men husk at unge hamstere ofte går gjennom en fase hvor alt er farlig, så mistenksomhet reflekterer ikke nødvendigvis gemyttet. Det siste du bør tenke på er fargevalg. Helse og temperament er det som er viktig for å få sunne og friske unger, men valg av farge kan ha stor betydning for hvor lett det vil være å finne nye hjem til de små. Paringen Selve paringen er den delen av avlingen som krever mest innsats fra deg. Fordi syriske hamstere lever alene, må du føre dem sammen for at de skal kunne pare seg. Det største problemet er at hunnen vil angripe hannen hvis hun ikke har løpetid. En syrisk hunn har løpetid hver 4-6 dag. Dagen før skiller vanligvis ut en sterk, moskusaktig lukt (ubehagelig for oss mennesker), og dagen etter får ut en tykk, hvit utflod fra kjønnsåpningen med den samme lukten. Det er kun den dagen en hunn har løpetid hun aksepterer en hann i nærheten, og det er også da hun har muligheten til å bli gravid. Fordi det kan være vanskelig å si med sikkerhet når hunnen har løpetid, kan det hende at du må prøve å introdusere paret flere dager på rad. Hvis hunnen ikke har løpetid, vil hun høyst sannsynlig angripe enhver hann som kommer inn på hennes territorium. All introduksjon må derfor skje i hannens bur eller helst på nøytral grunn. Det beste er å bruke en boks eller lignende uten noe annet enn spon. Det vil gjøre det lettere å skille hamsterne hvis det oppstår slåssing. I tillegg kan for mange ting som er nye for den ene eller begge virke forstyrrende og distrahere dem fra det de egentlig skal gjøre. Den beste tiden å forsøke paring er på kveldstid, etter at begge hamsterne er ferdige med ”morgenstellet” sitt. Hvis hunnen ikke har løpetid og går til angrep på hannen, må du skille dem, ellers kan hun ta livet av han. Derfor kan være lurt å ta på deg hansker før du introduserer hamsterne for hverandre, da du også risikerer å bli skadd i kampens hete. Flytt så hamsterne til det stedet hvor paringen skal finne sted. Det første som vil skje, er at de snuser på hverandre. Hannen begynner å gjøre kur til hunnen, og er spesielt interessert i kjønnsåpningen hennes. Hvis hunnen ikke er mottakelig, vil hun prøve å dytte han unna og etter hvert ty til vold, og kanskje fresing. Da må du skille dem med en gang, og prøve igjen neste kveld. Er tiden inne, begynner et lite skuespill med en hunn som spiller kostbar. Hun viser han at hun er klar ved å gå på stive bein med halen rett opp. Hannen virker veldig omsorgsfull når han gjør kur til hunnen. Han steller henne og dytter snuta si inn i pelsen hennes. Etter en tids flørting stopper hunnen opp og blir stående som fryst fast med stive bein og hale og baken i været. Slik blir hun stående gjennom hele akten. Dette forteller hannen at hunnen er klar, og han bestiger henne. En uerfaren hann kan i starten være litt forvirret og prøve å trenge seg inn i hunnen fra alle sider, men han fatter raskt poenget. Ikke alle hunner er like begeistret for en jomfruhanns klønete forsøk, men vi må jo alle starte et sted. Hannen vil bestige hunnen, støte et par ganger før han stiger av og vasker seg. Han vil så begynne igjen. Og igjen. Han trenger flere runder før han får utløsning, og han kan pare seg flere ganger. Det er ikke uvanlig at han kan holde på i 20 minutter eller mer. Noen hanner kan småbite litt i henne eller dra forsiktig i skinnet hennes, men det er normalt og vanligvis ikke noe for oss å bry oss om. Når en eller begge går lei, og begynner å vaske seg grundig, er de ferdig. Da må de skilles og puttes tilbake i burene sine. Om paringen er vellykket kan du sjekke 4-6 dager etter paringen. Hunnene får vanligvis ikke løpetid når de er gravide, så du kan sjekke om hun får løpetid til forventet tid etter paringen og om hun får utflod dagen etter det. Dette er ikke en absolutt metode, så helt sikker kan du ikke være før graviditeten begynner å synes. Graviditet og fødsel >>